Jazz

Jazz – han som endret mitt forhold til hunder for alltid❤️

Hannhund, Blanding av Border Collie og div Retrivere. Jazz ble seks år. Husker ikke helt årstallene på han, kjøpt fra en hjemmeoppdretter på sørlandet, som forøvrig sluttet å ta telefonene mine da jeg fortalte at han hadde sterk HD, og foreslo at de skulle slutte å avle på foreldrene hans….

Etter mange år med selskapshunder og hestesport, kjøpte jeg Jazz for å få en «lydig hund å ha med i stallen»… Og da må man jo trene litt med hunden, sant… Dermed tok vi først bronsemerket i Lydighet på Oslo hundeskole, før vi endte opp i Stovner hundeklubb. Etter å ha snust litt på Bruks, ble det agility vi begynte med. Og som vi koste oss! Helt til Jazz ble to år og jeg røntget han. Mest for å få bekreftet at han var ok, siden vi jo trente litt agility, så sorgen ble dermed stor da vi fant ut at han hadde sterk HD.

Etter nøye planlagt treningsopplegg i samarbeid med veterinæren min, klarte jeg å holde kroppen hans i sjakk de neste fire årene. Men så var det desverre slutt. Siste røntgen vi tok, så vi ikke skjelettet hans, kun all forkalkningen. Hele kroppen hans ble holdt oppe av musklene. Som jo var godt vedlikeholdt. Han var godt muskelsatt gutten:) Men til slutt viste han tegn på både smerter og stivhet, og livskvaliteten hans ville ikke bli god lenger.

Jazz  introduserte meg til hundesporten, agilitien, hundeklubben og gleden ved å trene hund. Dessuten er han den desidert mest sjarmerende gladgutten jeg har hatt❤️ «Alle» elsket Jazz…. Fantastisk gemytt, snill og glad – hver dag… Jeg slutter nok aldri å tenke på Jazz, eller sammenligne andre med ham❤️