Veien var kort fra den store gleden over fine A-resultater på HD røntgingen på begge sheltiene, til uendelig sorg da AD-resultatet på Saskia kom tilbake med grad 3😰😫 Ikke bare «litt» heller, men verste tenkelige utfall😱😰Sjokkartet og ufattelig trist er bare fornavnet på elendet… Jeg har vel aldri engang hørt om sheltier som har AD….så feil man kan ta!
Jeg vet jo med meg selv at hun ikke har noen overtrening av noe slag bak seg i sin unge alder, ei heller fall eller ulykker. Men hun har hatt perioder med «ugrei» og ujevn vekst i bakparten som ga noe halthet og litt vondter som valp. Dette ble dog bedre med behandling og riktig trening. Men har det noen sammenheng? Med så dårlig AD-res ryker både agility-karriere og avl, og vi er like triste alle sammen. Og jeg som trodde min dose med «dårlige» hunder var nådd!
Tirsdag var jeg en tur hos veterinær Jenni med begge jentene. Primært for en vurdering av Saskia. Hvordan er ståa, og hva gjør jeg? Jeg hadde opparbeidet meg en viss optimisme siden jeg jo har erfaring med gode resultater på trening av HD-hund. Men den optimismen forsvant fort…var visst ikke helt det samme, nei😱
Men jeg har fått en god liste av Jenni med «do’s and don’ts», så jeg har håp om å klare å holde Saskia i fin form i mange år. Så får vi se hva det blir til av aktiviteter fremover. Agilitien ryker, men det kan være at vi kan trene litt brukslydighet og spor? Foreløbig viser hun ingen tegn til vondter, og bare tiden vil vise hvor lenge hun vil være like fin i kroppen sin💛 Det er jo lov å håpe! Hun skal i allefall få all tenkelig omsorg og riktig trening, samt oppfølging av alle typer fagfolk jeg kan oppdrive. Vi er ikke helt ferdig med utredningen enda. Så siste ord er vel ikke sagt. Vi vet ikke om hun f eks kan få operasjon, eller om det kan være andre ting som kan være aktuelt. Men sorgen over ikke å kunne trene henne i agility som hun elsker over alt, blir vel ikke borte på en stund. Så jeg håper vi finner noe annet nyttig vi kan bruke hodene våre på sammen etter hvert❤️
Englebarna 