Endelig…! Etter skulderoperasjonen i vinter fĂžles det som evigheter siden jeg sist startet med Engla pĂ„ et ag stevne. Dorthea har vĂŠrt en engel og bĂ„de trent og startet med henne for meg. Men siden jeg fikset en hel treningsĂžkt forrige helg, sĂ„ var det stas Ă„ prĂžve seg pĂ„ et stevne ogsĂ„:) – ikke sĂ„ mye Ă„ skryte av, jeg disket oss med en gang siden Engla tjuvstartet noe sĂ„ inn i hampenđ± Men du verden sĂ„ moro lellđ€ Skulderen taklet handlingen og jeg taklet lĂžpet sĂ„nn ca greit. Fine felt og moro Ă„ gĂ„ med henne selv igjen. SĂ„ da er bare Ă„ trene pĂ„ fremover. Jeg ser jo at det gĂ„r bra med skulderen nĂ„, og forhĂ„pentligvis fĂ„r vi tilbake formen vĂ„r etterhvert:)
Dette ble jo bare en liten visitt, siden vi bare startet sĂžndagen, av et ellers sĂ„ fullt uttaksstevne pĂ„ BrĂ„rud. Veldig fin stemning med litt xtra nerver rundt omkring i anledning landslagsuttakets siste stevne. Synd med vĂŠret, det regnet stort sett hele dagen, men skitt au, vi har da regntĂžyđ Og store gratulasjoner til de som klarte mĂ„lene sine om LLL plass!
Mange timers venting mellom vĂ„re to lĂžp, sĂ„ jeg lot Dorthea gĂ„ det siste hopplĂžpet. Kroppen min er ikke god pĂ„ sĂ„nn times-venting og hĂŠlbetennelsen kokte. GĂžy Ă„ se dem gĂ„! – kun en liten vegring, og en feiende fin 11.plassđđđ
Ellers brukte vi tiden pĂ„ hyggelig sosialisering og skravling mellom teltene. Koselig Ă„ vĂŠre tilbake:) Lille Smilla la nok det stĂžrste «go-egget» fordi hun sĂ„ tydelig har sĂ„ fin pĂ„virkning pĂ„ en ellers svĂŠrt berĂžrt og litt redd Muskat i stevnesammenheng. NĂ„ koste de seg begge med hilsing og godistigging hos andre pĂ„ si vei, og det var nesten litt rĂžrende Ă„ se Muskat sĂ„ freidig, blid og uredd i denne settingenđ
Siv Stoa tok ogsĂ„ bilder av en impulsiv playdate med Zena, hennes lille Bedlington terrier valp. Masse valpemorođ
Englebarna 