Høsten har hatt en del utfordringer for både to- og firbente i år. Kakadueprosjektet ble lagt på is, og lille Bonnie fikk en ny fin familie. Det ble for kort tid mellom de to, og flokken rakk aldri å roe seg ned mellom slagene. For dårlige erfaringer, redde hunder og tøffe jacoer. Håper vi kommer til en ny setting etterhvert, så mor kan få drømmegøya i hus til slutt:)
Stevnesesongen i agility er over for vår del – siste ut var Norwegian Open i oktober. Vi var påmeldt kun lørdagen i år og fikk en flott dag, med mye mestring og glade løp:) Før det flere fine helger, bl.a. Maridalen.
Foto: Svein Ivar Engevold, stevnet i Maridalen
Så har Engla og mor prøvd seg på Sporstevne. Vi er nødt til å ta Bruks’n litt mer alvorlig fremover, og karre oss videre oppover i klassene. Men denne dagen ble en ganske så merkelig erfaring:)
Askim, 01.11.15
«Utrolig mange deltakere, både i C(12)og D(30). For mange? I C-sporene var det vel to som kom seg gjennom, tre omspor, og resten brøt fordi andre vandret rundt i, over og oppi hverandres spor…
Veldig fornøyd med Engla, som jobbet superbra. Hun gikk sporet sitt nesten helt hjem, på tross av krysning av annen ekvipasje minst to steder – jeg så henne foran meg vandre på tvers av vårt spor – og over ferske elgspor og varm(nam nam) elgskit. Engla fant pinnene helt frem til de to siste, der falt hun desverre ut, for der hadde den andre ekvipasjen ruslet rundt i sporet vårt og langs sporet til slutten. Det ble for tøff utfordring desverre. Engla hadde fortjent å finne slutten sin når hun jobbet så bra. Mutter’n noe frustrert her, må vite:(
Bestemte meg for å ta feltet, som konkurransetrening, og så dra hjem. Men vi kunne nok like gjerne bare dratt, for Engla var ikke helt seg selv.. Ikke et eneste funn, av en frøken som vanligvis plukker feltet rent med stor iver. Var snarrådig nok til å be om påvisning, så Engla fikk avsluttet positivt.
Så… kjøpte meg en trøstevaffel før vi dro, litt usikker på hva vi har lært i dag:)»
Foto: Sportrening i Gjerdrumsalmenningen i høst:)
Smeller – Spesialsøk, en ny utfordring for oss!
Vi har kastet oss over Smeller-bølgen og gått de obligatoriske kursene, Intro, del 1 m bane- og kasse-søk, og del 2 med rom- og bilsøk i høst. Kjempegøy! Jeg tenkte vel i mitt stille sinn at Engla ville være for «høy» under søksarbeidet sitt til at dette skulle passe 100%, men der tok jeg feil. Hun elsker det! Og mutter’n synes dette er stor stas.
Jeg har fått et nytt blikk på moment-treningen min på generelt grunnlag, og hele belønningsteknikken. Så Smeller hjelper meg faktisk til å se annen trening i et nytt lys. Vel, nytt og nytt..en sjerpings, kan man vel kalle det:)
Så har vi igjen takket ja til den fine «luksustreningen» i agility i Tønsberg over vinteren. Men igjen har vi ikke helt hellet med oss i oppstarten. Engla har vært til og fra med oppkast-raid, og selvsagt så måtte det komme når vi planla tur ned for å trene. Tre ganger blir vi nå hjemme og furter, Engla og jeg:( Ja ja… Det som ikke knekker en, skal visstnok gjøre en sterkere:). Veterinærtime er bestilt, og jeg håper vi får en ordning på hva og hvorfor.
Neste utfordring blir LP stevne tidlig i desember. Også her må vi sjerpe oss, og komme oss gjennom. Det er på tide, men mor sliter jo litt med nervene på LP’n så vi får se hva vi klarer stevnedagen. Trene, trene, trene:)
Englebarna 