Engla fikk sitt andre møte med sauen i sommer, på et snaut ukes kurs med Ørjan, på villsau oppe ved Lemonsjøen.
Vi dro opp midtveis i juli, Kine og jeg, med alle bikkjene og Herman godt plassert i bilen:) Ut på tur, aldri sur…
Nydelig natur(!), enkel og artig campingplass, pratsomme og flinke Ørjan og noen vakre vill sau. Hva mer skal til for å ha en knallfin uke oppe i Jotunheimen! Vi koste oss stort, lærte masse og tok en haug med bilder. Mer eller mindre nyttige sådanne – legger dem inn her, men i flere episoder, som de sier på radioen. Tar litt tid og redigere dem for nettet. Skal prøve å kommentere dem litt etterhvert:) Enjoy!
Det første som møter oss når vi svinger inn på campingplassen er ikke bare et hyggelig velkommen-skilt, men også en del hekser og tant hengende i trær, liggende ved trestammene og en atmosfære fra 70-tallet.. Både litt hippiefølelse og en noe komisk vri på campinglivet:)
Første dagen med sauen satte vi på Engla en lang sikkerhetsline. Bare for å sikre at om hun tente skikkelig, så hadde vi en viss kontroll med frøkna. Viste seg å være lurt…
Engla har vært med sauen en gang tidligere, og myk som hun er, synes hun sauen er en smule skummel. Den gang, også med Ørjan, brukte vi mye tid på å nærme oss, venne oss til og gå sammen med sauen. Veldig fin og vennlig måte å begynne på synes jeg. Min oppfatning er at gjeterhunder, uansett type, skal gjete, drive og håndtere dyra på en vennlig men bestemt måte. Jaging er ikke ønskelig, ei heller unødig biting og napping. Derfor er det viktig for meg å gjøre Engla trygg først, før hun får oppgaver med dyra:) Når driftene setter inn er det godt å ha et grunnlag som gjør mor i stand til å kontrollere formene:) Det er i hvert fall lov å håpe…
Engla tente på alle pluggene etter kort tid, og utfordringen er da og fremdeles ha kontroll over henne, gi henne oppgaver og derigjennom selvtillit nok til at hun ikke bruker «kjappeste» vei til bevegelse på sauen. Jeg synes vi lykkes ganske bra. Hun tar mange fine runder selv, samler dem og kommer som regel tilbake til meg ved anrop. Men vi har også runder hvor hun «tar av» og da er det greit at hun har langline:) Dette er mulig på sau. Ikke som når vi er på kveg, da er lina en risiko og brukes ikke.
Det er som regel èn sta sau.. Som Engla må sette litt på plass for å holde på respekten:)
Må også nevne at det å ha med seg en gjeng «ikke gjetende» dyr i bilen og på campinghytte går veldig fint:) Herman er i en alder av 7 mnd, snart veldig bevandret i bilturer og trives veldig godt i reiseburet sitt!
Og for rettferdighetens skyld, her er resten av menasjeriet vårt:) En flott gjeng med vofser som tålmodig finner seg i lange bilturer og trange hytter. Bare fordi et par av oss er veeeldig glad i sau…
– Gitte – gjesper av kjedsommelighet, men tålmodig, det er hun. – og lille Muskelusk..
– Abby og Tiril, Kine sine to små.
– Engla, og sist men ikke minst; Tamara, Kine sitt prikkedyr:)
Området både rundt campingplassen og villsauen var aldeles vakkert! Glad i bygninger og natur som jeg er, blir det lett til at jeg tar en del bilder. Ikke alle er av sauen, nei..
Jeg tok «sinnsykt» mange bilder på denne turen. Har fått nytt kamera, og iveren løper litt av med meg noen ganger. Derfor deler jeg opp innlegget fra denne turen i flere deler. Så da sier jeg som han radiomannen; «fortsettes i neste episode»…:)
Englebarna 