Sommeren 2012; Ikke lett og dy seg når man kommer inn i det flotteste terrenget på lenge, utrolig vakkert og tilsynelatende helt uberørt:) Engla og jeg skulle være med resten av sporleggerne til Anne og sondere terrenget før stevnet om et par uker. Mikkel og jeg skulle ta terrenget øverst. Men så var det den kantarellen da.. Jeg og Engla løp tilbake til bilen og hentet en stor pose, vi – ikke like smart som Mikkel med forberedt pose på innerlomma:) og dermed glemte vi visst nesten hele sporlegginga. Tror vi klarte å finne ut hvor vi skal legge sporene våre til slutt, men et stykke på veien var vi mest opptatt av all soppen, og mistet retningssansen, kan man vel si:)
Etter et par, tre timer i skogen fant vi veien tilbake og de andre.. lunsj og så hadde snille Anne gått opp et spor til Engla.. Mor glad og Engla…hmm.. litt sliten etter stevnet i går? – eller fremdeles hormonell og litt ufokusert? Ikke lett og si , men etter en stund var ikke spor noe kult lenger.. ikke fant hun pinner, ikke holdt hun sporet sitt og til slutt var det mer interessant og tygge gress…så vi ga oss og plukket enda mer sopp i stedet:) Alt i alt en flott dag! – selv om mor var våt inn til skinnet og Engla full av «skogsmatereriell»..:) – måtte klippe «buksene» hennes bak i badekaret etterpå for det var helt umulig å få ut.. Nå blir det middag med masse sopp og Engla er like blid:)
Englebarna 